Erlent

Han har verken vært mobbeoffer eller mobber. Likevel har han brukt store deler av livet på å forstå fenomenet mobbing. Dan Olweus’ forskning gir oppmuntring og hjelp til mange av dem som opplever skolen som et sammenhengende mareritt.

Forskning må få sosiale konsekvenser. Det har Olweus alltid vært opptatt av, og det har han i høy grad oppnådd. Gjennom kunnskap tilegnet over 30 år har psykologiprofessoren ved Universitetet i Bergen utviklet et tiltaksprogram mot mobbing i skolen. Flere vitenskapelige evalueringer har vist at programmet hans reduserer mobbing kraftig, med mellom 30 og 70 prosent. Derfor blir «Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd» innført i stor skala i norske grunnskoler denne høsten og flere år fremover. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har via Læringssenteret og Barne- og familiedepartementet nå satt av to millioner kroner til dette det første året. Samtidig ble forskningsgruppen til Olweus ved HEMIL-senteret utpekt som et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter mot mobbing og antisosial atferd, med finansiell støtte fra Barne- og familiedepartementet og Universitetet i Bergen.

Olweus-programmet har også nådd langt utover landegrensene. Det amerikanske justisdepartementet har satt av midler til systematisk iverksetting av programmet, som er valgt ut som ett av ti voldsforebyggende «modell-programmer» i USA – det eneste som ikke er amerikansk.

– Hvis jeg hadde vært statistiker, kunne jeg regnet ut hvor mange liv han har reddet, sa professor og dekanus ved University og North Dakota, John Hoover, da han hedret Bergens-professoren med «Spirit of Crazy Horse Award» i fjor sommer. Hedersprisen, som er oppkalt etter den legendariske indianerhøvdingen Crazy Horse, deles ut til personer som «gir mot til de motløse».

Og motløse er de, de mange barna som i årevis blir systematisk trakassert av aggressive medelever, ofte uten at noen voksne griper inn. Da Olweus begynte å interessere seg for fenomenet tidlig på 70-tallet, hadde det knapt et navn. – Det ble kalt for barnestreker. En del av det å vokse opp. Men både korttids- og langtidsstudiene av mobbing har vist at dette er noe betydelig alvorligere. Våre studier slår fast at mobbeofrene sliter med depresjon og dårlig selvbilde langt opp i voksen alder. Samtidig ser vi at mobberne blir sterkt overrepresentert i kriminalstatistikken. Derfor er det viktig å gjøre noe for begge gruppene.

Mobbeforskningens far

I 1969 avla den sindige psykologen sin doktorgrad ved Universitetet i Umeå på temaet aggressiv atferd blant unge gutter. Omtrent samtidig kom begrepet mobbing inn i den offentlige svenske debatten: Det fantes mange hypoteser, men ingen data som gav svar på de mange spørsmålene. I 1970 startet han derfor en studie av 900 gutter fra Stor-Stockholm. Studiet resulterte blant annet i boken «Hakkekyllinger og skolebøller» som kom på svensk i 1973. Dette ble verdens første vitenskapelige studie av mobbing.

Studien vakte stor oppmerksomhet, også her i Norge. Da psykologifaget skulle bygges opp ved Universitetet i Bergen, ble den unge svensken derfor bedt om å bli med på laget. Oppholdet skulle kanskje ikke bli så langvarig, trodde Olweus. Men familien ble glad i den norske vestlandsbyen. Og da hans miljøbevisste, finske kone Kyllikki noen år senere fant sitt drømmested i en bratt fjellside i Voss kommune, hvor både vannet og luften var ren, ble det avgjort. Der skulle de bygge og bo. En times togreise fra professorkontoret i Bergen, samt 50 minutters rask gange med 300 meters stigning, var ingen hindring. Fjellsiden har siden vært deres hjem, riktignok supplert med en arbeidsleilighet i Bergen hvor Olweus har søkt tilflukt når dagene har vært på det travleste. Og travlere og travlere er det blitt. I år er han 70, men mer etterspurt enn noensinne.

Selvmord åpnet bevisstheten

Olweus var interessert i hva som motiverer aggressiv atferd. Mobbing ble en interessant innfallsport til å studere dette. – Her hadde jeg anledning til både å studere dem som mottar og dem som utøver denne atferden. Dette har gjort perspektivet rikere, sier han som forklaring på sitt interessefelt.

Rundt årsskiftet 1982/83 ble det rapportert i norske medier at tre gutter i 10–14-årsalderen hadde begått selvmord og at alvorlig mobbing fra medelever hadde vært en viktig medvirkende årsak. Dette skapte allmenn bekymring, og den daværende Høyre-regjeringen ønsket seg en landsomfattende kampanje mot mobbing. Olweus var med i den lille departementsgruppen som planla aksjonen. Kampanjen i 1983 åpnet ikke bare folks øyne for at mobbing er et alvorlig problem, men den åpnet også de bevilgende myndigheters pengesekk. Nå fikk professoren anledning til å fortsette det viktige arbeidet med å samle forskningsbasert kunnskap om mobbing og å utvikle det tiltaksprogrammet som i dag er blitt en suksess både nasjonalt og internasjonalt.

I de senere år har Olweus gjennomført ytterligere to store forsknings- og tiltaksprosjekter i Bergen og Oslo-området med henholdsvis 5000 og 3000 elever. Begge undersøkelsene bekreftet hovedresultatene fra 80-tallet. Undersøkelsene viste blant annet at rundt 10 prosent av elevene i grunnskolen regelmessig blir utsatt for mobbing.

Dårligere oppvekstmiljø

– De siste 10–15 årene har det skjedd store forandringer i samfunnet. Mange av kjernefamiliens funksjoner er blitt sterkt undergravet. Det er betydelig flere omsorgspersoner og «normsendere» i hvert enkelt barns liv. Voksne har mindre tid til barna sine. Det er flere oppløste ekteskap. Relasjonene mellom barn og voksne er mindre stabile. Barna eksponeres for mer vold i mediene og i dataspill. Dagens barn har på mange måter fått et dårligere oppvekstmiljø. Alt dette bidrar til å skape mer aggressive og antisosiale barn og ungdommer. Dette er i og for seg ikke spesielt for Norge, vi ser det samme i en rekke vestlige land.

Olweus etterlyser mer autoritet i skolen. Men dette innebærer verken spanskrør eller skremsler. – Vi må gjenreise den autoritative, men ikke den autoritære læreren.

Mange myter eksisterer om mobbing. – Forestillingen om mobbere som usikre og utrygge personer er feil. De som mobber, sliter sjelden med dårlig selvtillit og utrygghet. De er generelt aggressive, positive til vold, har et sterkt dominansbehov og lite medfølelse med andre. Mange av dem kan også være flinke til å forstå andres følelser og reaksjoner, men de bruker ikke denne forståelsen på en positiv måte.

En annen vanlig oppfatning er at mobbing er en konflikt mellom to parter. Derfor har mange skoler brukt konfliktløsningsmetoder når de er blitt stilt overfor mobbeproblem. Dette er Olweus sterkt kritisk til. – Mobbing er ikke en konflikt, men et overgrep. Konfliktløsning mellom to parter som har ulik forhandlingsstyrke, blir ofte ytterligere et overgrep mot den svake parten. Forutsetningene for å løse konflikter og mobbeproblemer er på mange måter fundamentalt forskjellige, slår han fast.

Lengter etter jazz

Olweus mottar stadig henvendelser fra personer som har fått ødelagt barndommen på grunn av mobbing. – Dette har gått inn på meg. Derfor er det svært oppløftende og tilfredsstillende at mitt tiltaksprogram ifølge flere vitenskapelige evalueringer har vist seg å kunne redusere mobbingen med mellom 30 og 70 prosent og kanskje enda mer. Dette viser også hvor viktig det er med forskningsbasert kunnskap og langsiktig systematisk arbeid på dette feltet.

Alle barne- og ungdomsskoler i landet skal i løpet av de nærmeste årene få tilbud om å innføre tiltaksprogrammet. Olweus selv vil sammen med sine medarbeidere trene og veilede 35–50 instruktører per år. Disse skal i sin tur gi opplæring til nøkkelpersoner, helst på fem skoler hver.

Parallelt med dette skal forskningen om mobbing og antisosial atferd videreføres av den forskningsorienterte delen av «Olweus-gruppen» ved HEMIL-senteret. Den 70-årige professoren er midtpunktet for all aktiviteten. Det spørs om ikke Halvorsen, den andre halvdelen av «Halweus-kvartetten», må vente noen år til med igjen å spille på jazzklubber og i radio sammen med Olweus. Til tross for at sistnevnte har skaffet seg et digitalt flygel som han øver på når lengselen etter musikken tar ham.

– Siw Ellen Jakobsen
Dan Olweus

Født i Nässjö, Sverige 1931
Rektor ved Erica-stiftelsen i Stockholm 1962–70
Doktorgraden ved Universitetet i Umeå i 1969 med avhandlingen «Prediction of Aggression»
Professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, 1970–95
Forskningsprofessor i psykologi ved HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen, 1996–2001
Leder for «Olweus-gruppen mot mobbing og antisosial atferd» og professor emeritus ved HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen, 2001–
Ifølge flere analyser i 90-årene den internasjonalt mest siterte skandinaviske forskeren i psykologi og pedagogikk
Fellow ved Center for Advanced Study in the Behavioral Sciences (CASBS), Stanford, USA, 1986–87
President i International Society for Research on Aggression (ISRA) 1995–96.